EU-oversikt for norske virksomheter
Lønnsåpenhetsdirektivet i 27 EU-land. Norge er ikke ett av dem.
Norge er ikke medlem av EU, og direktiv (EU) 2023/970 er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet gjelder derfor ikke her, og det er ikke satt en norsk frist. Oversikten blir din den dagen konsernet har datterselskaper i EU: da rapporterer selskapet i EU-landet etter gjennomføringsloven der, og statusen i det landet avgjør hva som kreves.
Norge står utenfor. Her er hva det faktisk betyr.
Ikke medlem, og ikke innlemmet
Regjeringen skriver det selv: «Per 20.11.2025 er likelønnsdirektivet ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor heller ikke fastsatt en frist for når EØS-EFTA-statene må gjennomføre direktivet i nasjonal rett.» Direktivet er merket EØS-relevant, og det gir en indikasjon på at det vil bli tatt inn. Men merkingen er ikke det samme som innlemmelse, og det er innlemmelsen som binder.
Fristen 7. juni 2026 gjaldt aldri her
EU-statene skulle ha gjennomført direktivet innen 7. juni 2026 (artikkel 34 nr. 1). Regjeringen presiserer: «Denne fristen gjelder ikke for Norge.» Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med saken, men høringsnotatet er ennå ikke sendt ut, og ingen norsk frist er satt.
Det som binder i Norge i dag
Likestillings- og diskrimineringsloven § 26 om aktivitetsplikt, med lønnskartlegging fordelt etter kjønn annethvert år, og § 26 a om redegjørelsesplikt, der resultatet skal framgå i anonymisert form. Plikten i denne formen har gjeldt siden 1. januar 2020, altså lenge før direktivet.
27
EU-land
11,1 %
EU-27, ujustert lønnsgap 2024 (Eurostat)
5
Gjennomført
0
Lov vedtatt
8
Utkast lagt fram
14
Avventer
Viser 27 av 27 land
| Land | Ujustert lønnsgap, 2024 | Status |
|---|---|---|
 Danmark Denmark | 14 % | Utkast lagt fram |
 Sverige Sweden | 11,2 % | Utkast lagt fram |
 Finland Finland | 16,3 % | Utkast lagt fram |
 Tyskland Germany | 15,6 % | Ingen oppdateringer |
 Frankrike France | 11,8 % | Utkast lagt fram |
 Nederland Netherlands | 11,2 % | Utkast lagt fram |
 Belgia Belgium | 0,7 % | Utkast lagt fram |
 Østerrike Austria | 17,6 % | Ingen oppdateringer |
 Luxembourg Luxembourg | −0,8 % | Ingen oppdateringer |
 Irland Ireland | 8,3 % | Utkast lagt fram |
 Spania Spain | 7,3 % | Ingen oppdateringer |
 Portugal Portugal | 7 % | Ingen oppdateringer |
 Italia Italy | 5,3 % | Gjennomført |
 Hellas Greece | 13,4 % | Gjennomført |
 Malta Malta | 4,9 % | Gjennomført |
 Kypros Cyprus | 11,8 % | Ingen oppdateringer |
 Polen Poland | 4 % | Utkast lagt fram |
 Tsjekkia Czech Republic | 18,5 % | Ingen oppdateringer |
 Slovakia Slovakia | 15,7 % | Gjennomført |
 Ungarn Hungary | 16,9 % | Ingen oppdateringer |
 Slovenia Slovenia | 8 % | Ingen oppdateringer |
 Kroatia Croatia | 6,6 % | Ingen oppdateringer |
 Estland Estonia | 18,8 % | Ingen oppdateringer |
 Latvia Latvia | 13,9 % | Ingen oppdateringer |
 Litauen Lithuania | 10 % | Gjennomført |
 Romania Romania | 3,7 % | Ingen oppdateringer |
 Bulgaria Bulgaria | 12 % | Ingen oppdateringer |
Har dere datterselskaper i EU?
Da treffer direktivet dem, gjennom gjennomføringsloven i landet de er etablert i. Tersklene i artikkel 9 regnes per arbeidsgiver i EU-landet, ikke per konsern: et norsk konsern med 900 ansatte i Norge og 120 i et EU-land møter terskelen 100 til 149 for de 120, og morselskapet i Norge er ikke bundet.
| Ansatte i EU-selskapet | Første rapportering | Deretter |
|---|---|---|
| 250 eller flere | Innen 7. juni 2027 | Hvert år |
| 150 til 249 | Innen 7. juni 2027 | Hvert tredje år |
| 100 til 149 | Innen 7. juni 2031 | Hvert tredje år |
| Under 100 | Ingen plikt etter direktivet | Landet kan ikke hindre frivillig rapportering, og kan selv innføre krav nasjonalt |
Direktivet krever mer enn norsk rett gjør
Artikkel 9 nr. 1 krever blant annet både gjennomsnittlig og median lønnsgap, andelen kvinner og menn i hver lønnskvartil, og lønnsgapet mellom ansatte per kategori. Likestillings- og diskrimineringsloven krever i dag verken kvartiler eller mediantall, bare lønnskartlegging fordelt etter kjønn, gjengitt i anonymisert form. Det er den konkrete forskjellen mellom det dere gjør i Norge og det datterselskapet må levere i EU.
Stillingskodene krysser grensen uten oversetting
Norge bruker STYRK-08, SSBs standard for yrkesklassifisering. Den er den norske utgaven av ILOs ISCO-08, og kodene er de samme på begge sider: 2611 jurister og advokater, 2512 programvareutviklere, 7411 elektrikere. Det finnes ingen publisert korrespondansetabell mellom STYRK-08 og ISCO-08 i SSBs KLASS, og det trengs heller ikke, for koden er identisk. Det gjør jobbkategoriene sammenlignbare på tvers av konsernet.
Dette gjelder i Norge i dag
Likestillings- og diskrimineringsloven (LOV-2017-06-16-51) er det som binder norske arbeidsgivere, uavhengig av hva som skjer med direktivet. Den skjerpede aktivitets- og redegjørelsesplikten trådte i kraft 1. januar 2020.
Hvem er omfattet (§ 26)
Alle offentlige virksomheter uavhengig av størrelse, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Terskelen er «mer enn 50», altså over 50, ikke 50 eller flere. Private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte får de samme pliktene når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Den plikten inntrer altså ikke av seg selv.
Hva plikten består i (§ 26 andre ledd)
Annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid, analysere årsakene til det dere finner, sette i verk tiltak og vurdere resultatene. Ufrivillig deltid er arbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer. Arbeidet skal dokumenteres og skje fortløpende og i samarbeid med de ansattes representanter. Loven setter ingen fast kalenderdato for kartleggingen.
Redegjørelsen (§ 26 a)
Redegjørelsen gis i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument, og resultatene av lønnskartleggingen skal framgå av den i anonymisert form. Den skal utformes slik at enkeltansattes personlige forhold ikke røpes. Norge har med andre ord offentlig rapportering av lønnsforskjeller allerede, en plikt mange EU-land først får med direktivet.
Innsyn og likelønn (§§ 32 og 34)
Den som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelsen for den eller de vedkommende sammenlikner seg med. Mottakeren har taushetsplikt og skal underskrive en taushetserklæring, og arbeidsgiveren skal samtidig informere den lønnsopplysningene gjelder. Etter § 34 skal kvinner og menn i samme virksomhet ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller reguleres i ulike tariffavtaler.
Hvem fører tilsyn
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten: gjennomgår likestillingsredegjørelsene, foreslår forbedringstiltak og gjennomfører oppfølgingsbesøk. LDO har ikke sanksjonsmyndighet og er ikke klageinstans. Diskrimineringsnemnda treffer vedtak, men er ved diskrimineringsombudsloven § 7 bokstav c uttrykkelig avskåret fra å håndheve § 26 om aktivitetsplikten. Selve lønnskartleggingen ligger dermed utenfor nemndas håndhevelse. Redegjørelsesplikten i § 26 a står derimot ikke på unntakslisten.
Lønnsgapet i Norge, 2025
Målt på gjennomsnitt tjente kvinner 57 690 kroner i måneden mot menns 65 610, altså 87,9 prosent og et gap på 12,1 prosent. Målt på median er tallene 54 020 mot 57 830 kroner, altså 93,4 prosent og et gap på 6,6 prosent. SSB måler månedslønn per heltidsekvivalent med november som referansemåned. Tallene ble publisert 5. februar 2026, og neste publisering er 4. februar 2027. Gjennomsnittsgapet økte fra 11,8 prosent i 2024.
Tre tall som ikke er det samme tallet
SSBs dekomponering, bygget på Eurostats modell, gir et ujustert lønnsgap på 10,7 prosent og et justert gap på 5,4 prosent, begge for 2021. SSBs egne hovedtall for det samme året er 12,1 prosent på gjennomsnitt og 5,9 prosent på median. Det ujusterte tallet i dekomponeringen treffer altså ingen av dem, fordi grunnlaget er et annet, og det justerte tallet ligner mediantallet uten å være det. Oppgi derfor alltid år og metode når dere rapporterer et lønnsgap. SSB advarer selv mot å redusere lønnsgapet til ett tall.
Tabellen bygger på offisielle EU-kilder og nasjonale myndigheter, sist gjennomgått 5. september 2026. Den greske gjennomføringen (lov 5316/2026) ble lagt til 6. juli 2026. De norske opplysningene er hentet fra Lovdata, regjeringen.no og SSB.
Direktivet Likestillings- og diskrimineringsloven Diskrimineringsombudsloven Regjeringen om direktivet SSB lønnsstatistikk